En forferdelig sak. En sak som gjorde en mann til offer for alt media presset.
Men som Jostein Gripsrud skriver i Dagens Nærings liv 4 januar 2003, "Det var deres plikt ut fra det som kalles journalistikkens samfunnsoppdrag."

Han mente det var viktig at vi fikk vite det som skjedde, men at det ble veldig oppblåst. Og at det var mye press på denne ene personen. Og han har rett, for hvis vi ser på vær varsom plakaten på punkt 1.4 "Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle."

Men jeg syns også at punkt 1.5 "Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre." er ganske relevant også. Siden mediene fokuserte og angrep Tore Tønne som privatperson alt for mye. Noe jeg tror bare var for å få folk til å lese deres avis osv. For på den tiden i 2002 ville alle lese om den saken, og de endte med at sikkert mange skrev bare masse urelevante saker om Tønne for å få lesere. Og alt presset rundt Tore Tønne som privat person var noe som preget hverdagen hans så mye at det endte i døden...
Media burde fokusert på hva saken var, ikke på han som enkeltperson! Tenk deg å ha hele Norge på nakken. Det er ett ganske stort press, ett press som media lagde.